Historien bak
I 1993 tar lokalbefolkningen på Storengan/Evenesdal kontakt med Bodø- og omegn turistforening(BOT) for å høre om de kunne ta initiativ til å gjenoppbygge Helmergammen som ligger innerst i Storengdalen.
I forespørselen fra Interessegruppa for Helmergammen til BOT av 1994 kommer det frem at gammen er ment å skulle bli et dagsturmål for folk som bruker Storengan som inngangsport til Storengdalen og ly for fjellvandrere til og fra Sulitjelma og Skaiti.
Roald Ingvaldsen på gården Østre Storeng sa seg villig til å lede arbeidet med å gjenoppbygge gammen.
BOTs lokalutvalg får saken i sine hender og bringer saken videre til Saltdal kommune, Kulturkontoret gir muntlig og senere skriftlig tilsagn om at de kan stå som ansvarlig eier etter oppføringen. I denne prosessen blir også Statskog Salten og miljøvernavdelingen og friluftsavdelingen hos fylkesmann orientert om gjenoppbyggingen.
I korrespondansen mellom fylkesmann og statskog så anser de ikke tiltaket til å være i vesentlig konflikt med verneformål og vil tilrå at kommune og grunneier Saltdal kommune gir sin tillatelse.
November 1994 kommer saken opp i Saltdal kommune. Sak nr. 165_94b og det blir klart at gammen kan gjenoppbygges
I perioden etter vedtaket ovenfor diskuteres det mye mellom BOT, lokallaget til BOT, Saltdal kommune, Statskog, fylkesmann og interessegruppen for gammen om hvem som skal ha ansvar for å føre opp gammen og hvem som skal vedlikeholde og drifte gammen.
Det kommer også frem at det er usikkert om det er Helmer Johansen fra Vestre Sauvasstrand i Evenesdal som først førte opp gammen så de gir gammen navnet Tjelmagammen. I senere tid har det kommet frem at det var Hjalmar fra Reinhagen, Alfred fra Vestre Storeng og Helmer som hadde ført opp koia(gammen).
Grunnet sykdom og plutselig dødsfall i nærmeste familie til ansvarlig for interessegruppen så blir prosjektet satt på vent og først gjenopptatt høsten 1996.
En annen interessant diskusjon underveis er om koia skal oppføres slik den opprinnelig var ført opp, et rektangulært bygg, på tradisjonelt vis med selvvokste bøyler av bjørk eller noe nytt. I den samme perioden blir Storengdalen rammet av bjørkemåler så arbeidet med å finne selvvokst bøyd bjørk er komplisert og krever kunnskap som ingen i interessegruppen hadde og det var liten interesse å bygge den opp slik den en gang var ført opp. De gir Svein Yngve Ingvaldsen fra Vestre Sauvasstrand ansvaret for lage en ny skisse.
Fra høsten 1996 går det slag i slag og desember samme år legges det en fremdriftsplan.
I mars 1997 godkjenner kommunen Svein Yngve Ingvaldsen sin skisse til gammen og samme vinter snekres lemmene sammen i fjøset til Roald Ingvaldsen og i april blir det fraktet med snøscooter til Tjelma for oppføring samme sommer/høst.
Det var tiltenkt å sette opp bygget helgen 20. og 21 september, men grunnet uvær så måtte dugnaden avlyses. De gjorde et nytt forsøk første helgen i oktober, og til tross for at vinteren hadde meldt sin ankomst så fikk de satt opp bygget. Men det gjenstod arbeidet med torvlegging. Til alt hell fikk de besøk av skogmester Kapskarmo og de påfølgende dagene kom skogsgjengen opp for å legge torv rundt bygget og på taket.
Etter at gammen var oppført i 1997 ble det i 1999 kjøpt inn plank til vegg og gulv. Materialet til dette ble fraktet opp med snøscooter og sikret forsvarlig utenfor gamma.
Ulike omstendigheter førte til at videre jobb med å ferdigstille gamma aldri ble fullført. Lokalgruppa til BOT fungerte ikke og samtidig ble Interessegruppa for gammen oppløst. Det siste korrespondansen vi har funnet er fra 2001.
Det rettes en stor takk til Interessegruppa for Tjelmagammen, Bodø- og omegn turistforening – deres lokallag i Saltdal og Skogsgjengen for at gammen ble en virkelighet.
Dagens eierskap og driftsmodell av Tjelmagammen
Sommeren 2020 tok Skogly gård initiativ til å befare gammen etter flere tilbakemeldinger fra hyttegjester på Storeng fjellgård og andre fjellvandrere om dens tilstand. Det ble skrevet en rapport fra befaringen og sendt til Saltdal kommune. Rapporten påpekte betydelig feil og mangler. Konklusjonen var at Saltdal kommune måtte foreta seg noe snarlig, eventuelt stenge gammen.
Etter flere runder i Saltdal kommune konkluderte de med (politisk vedtak februar 2021) at de ønsket å avhende gammen.
Tjelmagammen+-+hjemmesiden+1.pdf (trykk på lenken)
Når Statskog ble gjort oppmerksom på at Saltdal kommune ønsket å avhende/selge gammen så stoppet de denne prosessen. Årsaken var at Saltdal kommune ikke hadde anledning til å avhende gammen på de premisser den var lagt ut for uten å ta Statskog med i prosessen. Dette fordi det ligger en avtale mellom Saltdal kommune og Statskog som begrenset en slik avhending da gammen står oppført på statsgrunn.
Etter flere runder mellom Saltdal kommune, Statskog og Skogly gård så ble gammen avhendet til Skogly gård sommeren 2024 med følgende betingelser;
Det skal være en åpen nødbu/hvilebu for allmennheten. Skogly gård har ikke anledning til å ta betalt for bruk av gammen, men de kan anmode om å betale for forbruksmateriell som ved, stearinlys, fyrstikker, dopapir m.m.
Det er også inngått avtale med Statskog på disse betingelser for å unngå festeavgift til staten.
Ultimo januar 2025 ble det klart for Skogly gård at bedrifter i næring ikke har tilgang til å søke tilskudd av flere aktører. I samråd med Skogly og Storeng fjellgård sine samarbeidspartnere og forbindelser som Bodø- omegn turistforening, Saltdal turlag, Statskog så ble det besluttet å opprette en frivillig forening hvor ens formål er å restaurere, vedlikeholde og drifte Tjelmagammen.
Med en frivillig medlemsforening så tydeliggjøres gammens formål bedre med eget styre og økonomi uten å blande inn driften på Skogly gård.
Følg lenken for mer informasjon om Tjelmagammens venner